ABS bygger kravet på en sakkyndig rapport utarbeidet av rådgivningsselskapet Paradigme AS. Paradigme har på oppdrag fra ABS utført en analyse med sikte på å avdekke om det i den tidsnære dokumentasjonen finnes grunnlag for å dokumentere forseringskostnader og produktivitetstap.

Veidekke har flere innvendinger til Paradigmes rapport av mer generell karakter. Det vises blant annet til at rapporten er utarbeidet under stort tidspress, at Paradigme synes å ha basert sine vurderinger på materiale og innspill fra ABS og at besvarelser av provokasjoner, forklaringen under ankeforhandlingen og rapportens innhold etterlater et inntrykk av at rapporten burde vært fremlagt tidligere. Veidekke mener også at det er en svakhet ved Paradigmes metodikk at den er basert på en utpreget «ovenfra og ned»-beregning.

Lagmannsretten er ikke uenig med Veidekke i at rapporten ble fremlagt sent under saksforberedelsen. Rapporten ble imidlertid fremlagt to måneder før ankeforhandlingen, og ytterligere to måneder før bevisførselen ble avsluttet. Rapporten ble riktignok fremlagt få dager før avsluttet saksforberedelse, men unntaksbestemmelsene i tvisteloven § 9-16 første ledd andre punktum, som blant annet gir anledning til å imøtegå sent fremlagte bevis fra motparten etter at saksforberedelsen er avsluttet, tilsier at Veidekke likevel hadde god anledning til å ivareta sine interesser. Rapporten er også grundig behandlet under ankeforhandlingen. Etter lagmannsrettens syn er hensynet til kontradiksjon tilstrekkelig ivaretatt. Slik lagmannsretten ser det, har Paradigmes rapport bevisverdi for å belyse forseringskostnader, produktivitetstap og til dels årsakssammenhenger. I det følgende vil lagmannsretten begrunne dette nærmere. I tillegg er det behov for å identifisere svakheter og feilkilder ved Paradigmes rapport og beregninger, og gjøre nødvendige justeringer.

Basert på et timeverksregnskap som bygger på de faktiske forbrukte timer for ABS’ egne ansatte og innleide mannskaper, målt opp mot inntjente timer basert på Veidekkes kalkulerte enhetstider, har Paradigme beregnet et samlet merforbruk hos ABS på 50 332 timer for hele utførelsesperioden.

Som allerede antydet, er imidlertid timeverksregnskapet beheftet med flere feilkilder, både når det gjelder registreringen av forbrukte timer og beregningen av inntjente timer. Feilkildene er grundig belyst og sannsynliggjort under ankeforhandlingen. Dessuten dokumenterer ikke dette regnskapet årsakssammenheng mellom merforbruket og de forhold Veidekke bærer ansvaret for. På et overordnet og aggregert nivå er timeregnskapet derfor mindre egnet som grunnlag for fastsettelse av en samlet vederlagsjustering knyttet til forseringskostnader og merkostnader som følge av nedsatt produktivitet.

Etter lagmannsrettens syn gir Paradigmes analyse knyttet til timeverksregnskapet likevel bevismessig grunnlag for tilstrekkelig sikre slutninger på flere sentrale punkter. Med grunnlag i lasslister, timelister, salveplaner, tegningsmateriale, fremdriftsplaner, sluttoppgjørsoppstillinger og avdragsfaktureringen er timeverksregnskapet periodisert per måned gjennom hele utførelsesperioden fra oktober 2012 til februar 2015. Ettersom de sannsynliggjorte feilkildene fremstår som generelle og av vedvarende art, mener lagmannsretten at det kan legges til grunn at feilene er noenlunde jevnt fordelt over hele utførelsesperioden. Det periodiserte regnskapet gir oss grunnlag for å sammenligne produktivitet i driftsperioder påvirket og upåvirket av forseringen, der produktivitet under «toppforseringen» kan sammenlignes med perioden forut for iverksettelsen av nattskift. Dette omtales gjerne som en «measured mile»-tilnærming. Produktivitetstapet som beregnes for perioden frem til mai 2014 danner en referanse for å estimere hva ABS’ kostnadsytelse burde eller ville ha vært uten «toppforseringen». Forskjellen mellom produktivitetstapet i upåvirket og påvirket periode har mest sannsynlig årsakssammenheng med forseringen, uavhengig av feilkildene i timeverksregnskapet, ettersom det ikke er påvist forhold innenfor ABS’ risiko som kan ha forårsaket ulik produktivitet før og etter iverksettelsen av «toppforseringen».

Lagmannsretten finner at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at nedsatt produktivitet står i direkte årsakssammenheng med forseringstiltakene i perioden fra mai 2014 til februar 2015. Tilført innleide maskiner og mannskaper har bidratt til døgnkontinuerlig produksjon, økt parallellitet og økt produksjon. ABS har sannsynliggjort at dette har hatt negative virkninger på maskinutnyttelsen, herunder økt skadeomfang, økt vedlikehold, stopptid på grunn av omlagt produksjon og økning i trafikkavvikling.

Det er under bevisførselen blitt fremhevet at produktivitet i særlig grad ble hemmet av hindringer og stillstand for massetransport som følge av økt trafikkavvikling. Paradigmes analyser har dokumentert en entydig sammenheng mellom økt sprengningsvolum, timer medgått til trafikkavvikling og nedsatt produktivitet på maskiner og transportutstyr. Ifølge referat fra driftsmøte 3. september 2014 var det behov for manuell dirigering hele døgnet. Massetransporten til og fra de respektive arbeidsfrontene fulgte den offentlige trafikken på E10, og ble følgelig hindret med stopp og ventetider i forbindelse med trafikkreguleringen. Lagmannsretten legger til grunn at hindringene i trafikken har tilsvarende virkninger i masseuttak og på tipp.

– 130 – 21-139395ASD-BORG/01

Utsnitt av dommen:

For hele dommen sjekk lovdata: 21-139395ASD-BORG/01